Noen ganger går flere organisasjoner i arbeidslivet sammen ved forhandlingene om et tariffoppgjør. Resultatet blir det man kaller et fellesoppgjør.

Det kan være gode grunner for å velge et fellesoppgjør. Ofte har flere organisasjoner felles interesser av dette.

Tariffoppgjør

Fellesoppgjør er en form for tariffoppgjør, og følger derfor de samme reglene som andre slike oppgjør. Det vil si at forhandlingene følger et gitt mønster, og at man benytter spilleregler som er etablert over lang tid. Det er også det samme mulighetene som oppstår om man ikke skulle bli enig om en avtale. Som ellers er det vanlig at det er frontfagene som forhandler først. Det er disse sentrale næringene som setter standarden for forhandlinger i andre sektorer. Så tidspunktet for et fellesoppgjør vil avhenge av hvilken sektor organisasjonene tilhører. Det er likevel noen forskjeller mellom et fellesoppgjør og et ordinært lønnsoppgjør.

Store forhandlinger

Fellesoppgjør består av omfattende forhandlinger der flere fagforbund legger frem sine krav til arbeidsgiverorganisasjonene. Et interessefelleskap kan gjøre at de ser på det som mer gunstig å gjøre det på denne måten. Bruken av slike oppgjør varierer mye mellom forskjellige bransjer i norsk arbeidsliv. Siden det er mange involverte organisasjoner så blir det gjerne snakk om omfattende forhandlinger. Det er mange forskjellige syn, og ulike krav som man må bli enige om.

Ulike tariffoppgjør

Fellesoppgjør kan oppstå både ved mellomoppgjør og hovedoppgjør. Dette er to forskjellige typer lønnsoppgjør som arrangeres i forskjellige år. Hovedoppgjør arrangeres i partallsår og mellomoppgjør arrangeres i oddetallsår. I mellomoppgjørene drøftes bare lønn, mens alle forhold i tariffavtalen kan forhandles om under et hovedoppgjør. Fellesoppgjør kan være fordelaktig i begge tilfeller. Det hele avhenger bare av hvilke interesser organisasjonene har. Noen ganger vil det lønn seg å velge fellesoppgjør ved hovedoppgjør, og andre ganger ved mellomoppgjør.

Uravstemning

Når det foreligger et forhandlingsresultat så er det primært medlemmene som skal bestemme seg for om de godtar den avtalen som foreligger. I fagforbundene er det vanlig at dette skjer i form av en uravstemning. Alle medlemmer som er omfattet av tariffavtalen kan da stemme over resultatet. Det er da flertallet som avgjør om tilbudet blir akseptert. Denne praksisen fremmer en demokratisk tilnærming til forhandlingene. Man ønsker at alle medlemmen skal føle at de er en del av avgjørelsen. Dette er en ordning som har lange tradisjoner, og er godt etablert i norske fagforbund. Uravstemningen sender et tydelig signal til ledelsen om hva de skal gjøre.

Konflikter

Det er ikke uvanlig at medlemmene i noen tilfeller velger å underkjenne forhandlingsresultatet. Dette kan føre til flere forhandlinger, mekling eller en ren arbeidskonflikt. Da kan det bli streik i påvente av nye forhandlinger, eller tilbud fra arbeidsgiverne. Slike konflikter kan være kortvarige eller langvarige. Dette avhenger av forhandlingsviljen til partene, og viljen til å streike.

Fellesoppgjør forekommer når flere fagforbund opplever at de har felles interesser ved forhandlinger om et tariffoppgjør. Da kan man gå sammen, og legge frem krav for arbeidsgiverne. Bruken av slike oppgjør varierer mellom forskjellig bransjer. Fellesoppgjør er på en måte mer omfattende siden flere må bli enige for at et resultat skal bli akseptert.