Lønnsoppgjør

Lønnsoppgjør skjer når det blir inngått en ny avtale om lønn for arbeid mellom to parter som allerede har et arbeidsforhold. Dette kan skje både lokalt og nasjonalt nivå.

Det er stor oppmerksomhet rundt lønnsoppgjør i Norge. Det blir spesielt mye fokus på dette i forbindelse med store nasjonale oppgjør mellom arbeidsgiverorganisasjonene og fagforeningene.

Endringer i lønn

I Norge er det ingen lovbestemt minstelønn. Derfor baserer lønnsnivået seg på forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. I noen tilfeller vil dette resultere i en overenskomst om en tariffavtale. Over tid vil det være behov for å justere lønnen i forhold til flere faktorer. I disse situasjonene kan det oppstå uenighet mellom partene. Det er vanlig at lønnen endrer seg på bakgrunn av faktorer som blant annet prisstigning, inflasjon, valutakurs og lignende. I tillegg kan det være mange individuelle forhold som spiller inn på lønn.

Individuelle oppgjør

Det finnes som sagt lønnsoppgjør på flere forskjellige nivåer. Det minste nivået er individnivået. Her er det den ansatte og arbeidsgiveren som bestemmer seg for å avtale endringer i lønnsnivået for den enkelte arbeidstakeren. En slik situasjon oppstår ofte når en person ønsker høyere lønn. Da vil denne personen i stor grad være avhengig av egne argumenter for å nå frem i forhold til arbeidsgiveren.

Oppgjør for en klubb

Et annet alternativ er at arbeidstakerne på en arbeidsplass går sammen om å gjøre en avtale med arbeidsgiveren. Dette skjer når disse personene er organisert i en fagforening, og har mulighet til å forhandle samlet. Dette lokale oppgjøret kommer gjerne i etterkant av en nasjonal tariffavtale som skal danne grunnlaget for oppgjøret på arbeidsplassen. Når disse arbeidstakerne er organisert i en nasjonal arbeidstakerorganisasjon, så definerer fredsplikten i tariffavtalen ofte noen begrensninger på hva man kan gjøre i lokale forhandlinger.

Mer lokalt

Samtidig legger mange tariffoppgjør opp til at man skal ha lokale forhandlinger der det nærmest er gitt at arbeidstakerne skal få mer enn de får gjennom tariffavtalen alene. Disse forhandlingene er ofte begrenset til forhåndsbestemte perioder. Det kan for eksempel være aktuelt for de ansatte å kreve mer lønn når bedriften går bra.

Myndighetenes rolle

Myndighetene kan også spille en rolle når det kommer til lønnsoppgjør. Gjennom å bidra til tariffavtaler kan de også ta bestemmelser som får konsekvenser for arbeidstakere som ikke er omfattet av en tariffavtale. Dette kan eksempelvis skje ved at man bestemmer seg om å endre skattenivået, eller gjøre endringer i eksisterende pensjonsavtaler. Dette vil da få konsekvenser også for de som ikke har tatt del i tariffoppgjøret.

Lønnsoppgjør har store konsekvenser for både arbeidstakere og arbeidsgivere. En avtale om lønn for arbeid spiller inn på mange forhold. Arbeidstakerne sin privatøkonomi blir påvirket, og i den grad de får høyere lønn så vil de få flere muligheter innen privat forbruk. Arbeidsgiverne er avhengig av lønnsforhold som gjør at de er konkurransedyktige i forhold til andre bedrifter. Derfor kan de også påvirkes om lønnsnivået går opp. Ordningen legger opp til et samspill der man sammen forsøker å finne gode løsninger for lønn ved arbeid.