Normallønn er en populær ordning i norsk arbeidsliv. En slik overenskomst bygger på et annet system enn for eksempel en minstelønnsavtale.
Normallønnsavtaler er vanlige i flere sektor i norsk arbeidsliv. Tariffavtalen er bindende for alle medlemmer som er omfattet av avtalen.
Klare rammer
Denne typen tariffavtale har svært klare rammer i forhold til hva arbeidstakerne får. Denne ordningen forutsetter at man forhandler seg frem til en klart definert avtale nasjonalt. Den normallønnen som er avtalt blir da gjeldende for alle som er omfattet av overenskomsten. Da skal ingen lønne høyere eller lavere enn det som som er blitt resultatet av forhandlingene. Dette er en type tariffavtale der det meste blir avgjort sentralt, og dette blir førende over hele landet.
Populær i offentlig sektor
Normallønnsavtaler er spesielt vanlig i offentlig sektor. Her finnes det store grupper av arbeidstakere med samme kompetanse. Man ser det derfor som et mål å ha mest mulig like lønnsforhold. Med en normallønnsavtale har alle krav på normallønn. Ingen kan i utgangspunktet få mer eller mindre enn det som er blitt avtalt. Dette gir tydelige rammer som det er enkelt å forholde seg til. Samtidig er staten en stor arbeidsgiver, så det er naturlig med en viss grad av samordning her. Normallønnsavtaler benyttes også i forskjellige bransjer i privat sektor.
Unntak fra normallønn
Det finnes imidlertid mulighet for å gjøre unntak fra normallønn. Om man skal gjøre dette så må det være snakk om en produktivitetsavtale for de ansatte som gruppe. Da kan alle få de som er omfattet få bonus for ekstra innsats. Dette er et motiverende tiltak som gir gruppen de samme vilkårene. Dette er det eneste unntaket fra normallønn.
Lang historie
Normallønn og normallønnsavtaler har vært benyttet i Norge i lang tid. Dette er et system som har fungert godt over tid, og gitt gode resultater for både arbeidere og arbeidsgivere. Opplegget er basert på tradisjoner som har utviklet seg, og blitt forutsigbare for begge parter. Gjennom årene har det blitt klart at normallønn og normallønnsavtaler fungerer veldig godt for enkelte grupper, og er mindre gode for andre.
Mindre fleksibel
En normallønnsavtale er av natur mindre fleksibel enn en avtale om minstelønn. Den setter hensynet til lik lønn over tanken om å vurdere ut i fra lokale forhold. Dette fungerer bra for statlig sektor siden denne i stor grad ikke er konkurranseutsatt. I andre deler av arbeidslivet vil denne typen avtale imidlertid være mindre gunstig for partene. I de næringene som lever i en hard konkurransehverdag så er det viktigere å ta hensyn til lokale forhold som lønnsomhet, fremtidsutsikter og produktivitet. Normallønn gir derimot de ansatte en trygghet rundt at deres lønnsnivå er på linje med andre som er omfattet av tariffavtalen.
Normallønnsavtaler er en tariffavtale som passer godt for offentlig sektor, og noen deler av privat næringsliv. Den prioriterer lik lønn, og samme regler over hele landet. Avtalen fremforhandles sentralt, og blir gjeldende for alle som er omfattet av den. Det er altså ikke lagt opp til at det skal forhandles om tillegg lokalt.