Riksmeklingsmannen er sentral ved viktige konflikter i norsk arbeidsliv. Embetet styrer meklingen, men har også andre oppgaver.
Ordningen har lange tradisjoner, og ble innført allerede i 1915. Siden har riksmeklingsmannen vært sentral i løsningen av en rekke konflikter i norsk arbeidsliv.
Viktig ved tariffoppgjør
Riksmeklingsmannen spiller en viktig rolle ved tariffoppgjør. Her er vedkommende den som leder forhandlingene, og legger rammene for prosessen. Riksmeklingsmannen har mulighet til å utsette arbeidskonflikter ved å kreve mer tid til forhandlinger. Embetet må varsles før en lovlig arbeidskamp kan settes i gang. Riksmeklingsmannen kan også kalle inn til megling i andre faser av prosessen.
Oppnevnt av regjeringen
Der er regjeringen som oppnevner riksmeklingsmannen, det vil si den personen som styrer embetet. Dette ligger under Arbeids- og sosialdepartementet. Vedkommende blir da hentet inn for en periode på tre år. Samme person kan sitte i flere perioder om regjeringen ønsker dette. Riksmeklingsmannen er lokalisert i Oslo, men har også flere kretsmeklere under seg som har tilholdssted i forskjellige deler av landet.
Sjef for flere meklere
Det er ikke slik at riksmeklingsmannen er et embete som bare omfatter en person. Vedkommende har et helt apparat av offentlig ansatte som hjelper til med å gjennomføre oppgavene. I tillegg er riksmeklingsmannen sjef over kretsmeklerne og andre meklere som er underlagt embetet.
Kommer med forslag
I forhandlinger om et tariffoppgjør forsøker riksmeklingsmannen å komme med gode forslag til løsning. Disse skal ta høyde for behovene og ønskene til begge parter. På denne måten er det lagt opp til at riksmeklingsmannen skal være en nøytral mellommann som forsøker å bidra til gode kompromiss.
Historikk
Riksmeklingsmannen har blitt skiftet ut mange ganger siden innføringen av ordningen i 1915. Reidar Webster er den som har sittet lengst i stillingen. Han var riksmeklingsmann fra i 16 år mellom 1988 til og 2004. Den som kommer nærmest dette er Andreas Claussen. Han var riksmeklingsmann fra 1931 til 1945.
Gjennom årene har embetet blitt regulert av arbeidstvistloven. Den første ble innført i 1915, og en ny ble lansert i 1927. Det gikk deretter lang tid før det endelig kom en ny lov i 2012. Det er denne loven som er grunnlaget for riksmeklingsmannen i dag.
Del av trepartssamarbeidet
Riksmeklingsmannen er en avgjørende del av trepartssamarbeidet. I andre land er det ikke uvanlig med regelmessige konflikter uten at myndighetene er med i prosessen. I Norge har man valgt å gjøre dette annerledes ved å få til et solid samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Riksmeklingsmannen er en viktig person som representerer myndighetene i dette samarbeidet. Dette er en konfliktdempende tilnærming som er skapt for å få til et system basert på konsensus. Embetet har i mange år bygget opp tillit blant partene i arbeidslivet. Dette gjør at riksmeklingsmannen blir lyttet til, og respektert av både fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene.
Riksmeklingsmannen har siden innføring av embetet spilt en viktig rolle i norsk arbeidsliv. Denne institusjonen har vært en sterk bidragsyter til det positive samarbeidsklimaet som finnes mellom partene. Dette er en sterk kontrast til det man ser internasjonalt. Den konstruktive tilnærmingen til riksmeklingsmannen er svært viktig i tarifforhandlinger.