Rikskonflikter oppstår ved arbeidskonflikter i forbindelse med forhandlinger om eksisterende overenskomster.

Det er ikke alltid man kommer til enighet i forhandlinger eller mekling om en tariffavtale. I slike situasjoner vil det noen ganger oppstå en nasjonal arbeidskonflikt.

Fører oversikt

Riksmeklingsmannen fører en oversikt over rikskonflikter som oppstår. Det er dette embetet som avgjør om situasjonen skal regnes som en rikskonflikt eller ikke. Det er vanlig at det kun er konflikter i forbindelse med revidering av tariffavtaler som regnes som en rikskonflikt.

Store konsekvenser

En rikskonflikt kan få store konsekvenser for partene. I en slik situasjon ender det noen ganger med større streiker som omfatter hele landet. Da blir også de tapene som oppstår større enn ved en lokal konflikt. Det er derfor vanlig at rikskonfliktene blir flittig omtalt i media.

Mekling

Riksmeklingsmannen har mulighet til å kalle inn til mekling på ethvert tidspunkt i prosessen. Vedkommende tar da stilling til om det er grunnlag for videre forhandlinger. Det kan være at embetet ser muligheter til løsning som partene har oversett. Riksmeklingsmannen legger da frem nye forslag til løsning for å se om det er mulig med et kompromiss. Noen ganger vil dette være nok til å komme frem til enighet, mens det i andre tilfeller ikke er mulig umiddelbart.

Rikskonflikter oppstår hvert år

Om man ser på oversikten til riksmeklingsmannen så er det tydelig at denne typen konflikter oppstår hvert år. Dette er likevel ikke så mye om man ser det i en internasjonal sammenheng. I mange andre land er det langt mer vanlig med rikskonflikter enn det er i Norge. Komparativt sett kan man si at norsk arbeidsliv er relativt konsensusorientert, og at konflikter ikke er like vanlige som i enkelte andre stater. Trepartssamarbeidet er optimalisert for å skape grunnlag for kompromiss, og i størst mulig grad hindre unødvendige rikskonflikter. Riksmeklingsmannen er statens bidrag til prosessen.

Utfall av rikskonflikter

Det er vanskelig å forutsi et utfall av en slik konflikt på forhånd. Noen ganger har arbeidsgiverne mer å gi på grunn av gode tider for næringen. I andre tilfeller er det nedgangstider, eller andre årsaker som gjør at arbeidstakerorganisasjonene står hardere på sine krav. Det blir spesielt utfordrende når begge parter har mye og tape, og det er stor forskjell på de krav og forventninger de har. Som regel må begge parter moderere sine krav for at en løsning skal være mulig å oppnå.

Rikskonflikter er konflikter som har sammenheng med revidering av tariffavtaler. Det er riksmeklingsmannen som fører oversikten over de konfliktene som oppstår hvert år. Dette embetet har også en sentral rolle i å løse situasjonen når uenighet som oppstår. Rikskonflikter oppstår hvert år, men er ikke like vanlige i Norge som i enkelte andre land. I det store og hele så har man en mer konsensusbasert tilnærming i norsk arbeidsliv enn det man ser andre steder.